Eivind Aarset - fra heavy metal til jazzelektronika

New York Times skrev følgende etter utgivelsen av Aarseths første soloalbum Electronique Noire i 1998: 'One of the best post-Miles electric jazz albums', altså et av de beste elektroniske jazzalbumene som har kommet ut etter Miles Davis. Norske Eivind Aarset har i løpet av de siste ti årene etablert seg som en svært anerkjent internasjonal gitarist innenfor sjangeren jazzelektronika. Men det hele begynte med, som så mange andre, Jimi Hendrix.

Bakgrunn

Ifølge Eivind Aarset selv begynte han å spille gitar umiddelbart etter å ha hørt Jimi Hendrix for første gang. Deretter begynte han å høre på rockeband som Deep Purple, Black Sabbath og Pink Floyd. Broren hans introduserte han så for musikk av Miles Davis og Weather Report og etterhvert begynte han også å like sounden til Jan Garbarek og Terje Rypdal. Men hans første erfaring som gitarist fikk han i heavy metal-bandet Sons of Angels. Grunnen til at han etterhvert sluttet i bandet var visst, sagt med glimt i øyet, fordi han ble lei av å være sint hver kveld.

Etter Sons of Angels fulgte flere år der Aarset jobbet som freelance-gitarist og var fast gitarist for blant annet Bjørn Eidsvåg og Sigvart Dagsland. Han var også med på en haug med studioinnspillinger med diverse artister, både norske og utenlandske.

På 90-tallet utviklet hans særegne gitarspill seg mer og mer, først i gruppen Ab und Zu, deretter i samarbeid med Nils Petter Molvær og Bugge Wesseltoft. Aarset sier selv at 'det som dro meg til denne musikken var de hypnotiske rytmene og den musikalske friheten jeg fant'. Utviklingen resulterte tilslutt i hans første soloalbum Electronique Noire i 1998 som altså fikk meget gode kritikker i blant annet New York Times. Etter dette har det blitt 4 nye soloutgivelser, det siste i 2010, Live Extracts.

Aarsets gitarstil

Lyd og lydbehandling står i fokus i Aarset sin gitarstil. Ved hjelp av effekter skaper han unike klanger, ofte svevende akkordsammensetninger over en drivende, seig rytme. Aarset tar alle hjelpemidler i bruk for å få til den sounden han er ute etter. Mens mange av dagens gitarister liker å plassere alt av effekter og kabler pent og pyntlig i et rack er det motsatt med Aarset. På scenen har han ofte, foruten gitaren, et bord med en laptop og haugevis av kabler og effektbokser foran seg. Men alt har et formål, å skape lyden han er ute etter.

Aarset har forøvrig en fantastisk gitarteknikk, så det er ikke sånn at han gjemmer seg bak all eletronikken. Tvertom er Aarset nyskapende i utviklingen av gitarspillet og kombinerer god gitarteknikk med nye lyder og lydlandskaper.

Utstyr

Aarsets liveutstyr (fra live-opptredener i 2005) består blant annet av en laptop som han kobler gitaren gjennom og dermed kan bruke laptopens musikkprogrammer og plugins til å forme gitarlyden med. Han har også en mikser, DD-3 delaypedal fra Boss, sustain & equalizer fra TC Electronics, Moog Ring Modulator, Roger Meyer Voodoo-vibe, Electrix Repeater og en micro synth fra Elecro Harmonix. Med micro synthen har man tilgang til en nærmest uendelig mange synthlyder som da kan framføres på gitaren.

I 2011 er det ventet et sologitar-album av Aarset, som ifølge Aarset selv vil være en stor kontrast fra livealbumet Live Extracts som kom tidligere i år. Mens livealbumet beholdt live-energien uten særlig editering vil det nye sologitar-albumet låte mer elektronisk, med mer fokus på lyd.

Eivind Aarset sine soloalbum

Live Extracts (2010), live
Sonic Codex (2007)
Connected (2004)
Light Extracts (2001)
Electronique Noire (1998)