Øystein Sunde - gitarist i verdensklasse

Kort historie

Øystein Sunde har holdt det gående i 40 år og er like sprudlende i gitarspillingen og tekstene som da han platedeburte i 1970. Hans første album het '1001 fnatt' og ble en stor suksess. Allerede i starten ble han kjent for sine kjappe, morsomme tekster. Oppfølgeren 'Det året det var så bratt' solgte enda bedre men deretter fulgte litt motgang for Sunde. Kanskje kan det være trendene på 70-tallet der visene skulle være preget av alvor og sterke politisk meninger som gjorde at det stoppet litt opp for Sunde, men uansett tok det ikke mange årene før salget tok seg opp igjen.

i 1979 var han ihvertfall i full gang igjen med 'Hærtata hørt' som solgte til gull og han fulgte opp suksessen med 'Barkebille boogie' i 1981. I 1984 kom 'I husbukkens tegn' og i 1986 kom albumet med den enkle tittelen 'Overbuljongterningpakkmesterassistent'. Med albumet 'Kjekt å ha' ble Sunde hele Norges 'folkeeie'. De fleste av oss har vel nynnet på 'Kjekt å ha'-melodien når det har passet seg. I 1990 ble samleplata 'Øystein Sundes 40 beste' utgitt, også den en stor suksess. Deretter fulgte 'Du må'kke komme her og komme her' i 1994, 'Nå er begeret nådd' i 1999, 'Sånn er'e bare' i 2005 og 'Meget i sløyd' i 2008.

Sammen med andre

Selv om Øystein Sunde er mest kjent som soloartist har han vært med i en mengde band, revyer og sammensetninger. Det mest kjente prosjektet er Gitarkameratene der han sammen med Lillebjørn Nilsen, Halvdan Siversen og Jan Eggum utgjør en gitarkvartett som har gjort stor suksess fra 1988 og fram til nå. Før solokarrieren tok av i 1971 var han med i bandet The Hitch-Hikers(1961-1965) deretter ble det visesang med Hi Five(1967) før bluegrass-bandet Christiana Fusel & Blaagress ble dannet i 1968.

Bluegrass har alltid stått hans hjerte nær og i 1988 ble det tur til Nashville for innspilling med de beste bluegrass-musikerne man kunne få. De siste årene har han satt sammen sitt eget bluegrass-band, Meget i sløyd, bestående av dyktige musikere som Terje Kinn på banjo, Stein Bull-Hansen på mandolin og gitar, Øystein Fosshagen på fele, Knut Hem på dobro og 'Knerten' Kamfjord på bass.

Spilleteknikk

Det kan være vanskelig i enkle trekk å analysere Sundes spilleteknikk. Ikke bare trakterer han både akustisk og elektrisk gitar i tillegg til banjo og mandolin, men han er også inspirert av mange forskjellige sjangere, som for eksempel bluegrass, 60-talls-shadow og blues. Vi skal ta for oss et eksempel som for mange er noe av det mest karakteristiske med Øystein Sundes spilleteknikk. Eksemplet er hentet fra introen til 'Jaktprat' som kom ut i 1970.

|--------------------------|----------------------|
|-----0------0----1------1-|----0----0----0-------|
|----0------0----0------0--|---0----0----0--------|
|-------------------0h2----|-0----1----2----4-0-5-|
|-------0h2----3-----------|----------------------|
|--3-----------------------|----------------------|

|----------------------|--------------------------|
|-----0----0----0----0-|----0------0--------------|
|----0----0----0----0--|---0------0---------------|
|--5----3----2----1----|-0------------------------|
|----------------------|------2p0-----------------|
|----------------------|-------------3------------|

Denne introen går selvsagt i et rasende tempo. Tabulaturen over er også litt forenklet i forhold til originalen. Jaktprat holder seg til bluegrass-sjangeren og det fremtredende her er bassen som beveger seg raskt rundt grepene som spilles, mens tonene på 2. og 3.strengen fungerer som utfylling. Øystein Sunde bruke ofte et tommelplekter for å få fart på bassen i tillegg til utstrakt bruk av hammer-on og pulloffs. Høyre hånds tommel tar av seg bassene mens pekefinger holder seg til 3.streng og langfinger til 2.streng. Når man skal øve på denne introen kan det være lurt å øve i sakte tempo ellers øver man lett inn feil. Begynn gjerne med å øve kun på bassgangen og når du har kontroll på den kan du prøve å få med resten også. Øk deretter tempo gradvis etterhvert som du får mer kontroll.

Vi skal også se litt nærmere på det som skjer videre i låta. Etter introen roer Sunde det litt ned for at teksten skal komme mer fram. Grunnleggende bruker han scratching-teknikk, det vil si han slår an basstonene med tommelen, mens peke- og langfinger slås ned og opp på de lyseste strengene. Grepene som brukes er G, C og D. Sunde fyller selvsagt ut med noen kjappe løp innimellom.

|----3-3-----3-3----0-0-----0-0-|----2-2-----2-2----2-2------|--3--|
|----3-3-----3-3----1-1-----1-1-|----3-3-----3-3----3-3------|--3--|
|----0-0-----0-0----0-0-----0-0-|----2-2-----2-2----2-2------|--0--|
|-----------------------0h2-----|-0---------------0----------|--0--|
|--------0h2------3-------------|--------2p0------------2p0--|--2--|
|-3-----------------------------|----------------------------|--3--|

Tilslutt

Øystein Sunde har i 40 år hatt en fantastisk karriere som musiker og entertainer, og han er fortsatt like sprudlende i tekster og gitarspilling. Ulikt de fleste andre visesangere har han aldri fremmet noe politisk ståsted. Nylig avslo han å bli nominert til Hedmark Fylkeskommune sin kulturpris. Grunnen er at det føltes ubekvemt for Sunde å være gjenstand for et partis fanesak.

Likevel har Sunde vist en litt annen side av seg selv de siste årene. Midt mellom munnrappe sanger og kjappe gitarsoloer dukker sangen 'Ute var det sol' opp. Teksten handler om hans fars begravelse. En stille, melankolsk og ettertenksom sang som blir ekstra fin når kontrasten til de andre sangene blir såpass stor.

Øystein Sunde er nå aktuell med et jubileumsshow på Dizzie Showteater i Oslo. Showet har fått gode kritikker og med seg har han bluegrass-bandet Meget i Sløyd.