Om onlinegitar Kontakt oss Logg inn Bli medlem Sommertilbud - 50% rabatt!

Norsk folkemusikk - en oversikt

Foto: Chris Engell. På bildet: Knut Dahle.

Publisert: 24.05.24 | Kategori: Historien om... | Foto: Chris Engell. På bildet: Knut Dahle.

Norsk folkemusikk har en rik og mangfoldig historie som strekker seg flere hundre år tilbake i tid. Fra de dype dalene til de høye fjellene er norsk folkemusikk en integrert del av nasjonens identitet, og den har blitt bevart og videreført gjennom generasjoner.

Publisert: 24.05.24

Kategori: Historien om...

Gjennom århundrene har ulike regioner utviklet sine egne unike musikalske uttrykk, ofte knyttet til lokale ritualer, feiringer og dagligliv. Dette har resultert i en rik variasjon av stiler og instrumenter.

De mest karakteristiske instrumentene i norsk folkemusikk inkluderer hardingfele, langeleik, bukkehorn og lur. Hardingfela, med sine ekstra understrenger, er kanskje det mest ikoniske instrumentet. Den skaper en særegen klang som er umiddelbart gjenkjennelig og mye brukt i ulike folkemusikk-sammenhenger. Langeleik, en tradisjonell norsk siter, brukes også ofte i folkemusikken, spesielt i Valdres-regionen.

Her er en tidslinje med oversikt over innflytelsesrike norske folkemusikere:

Myllarguten (Torgeir Augundsson)

Fra Sauherad i Telemark.
Myllarguten var en av de mest berømte felespillerne i Norge på 1800-tallet. Han var kjent for sin virtuositet og bidro til å løfte folkemusikken til nye høyder.

Tegning/litografi av F. H. Stockfleth
Håvard Gibøen

Fra Møsstrond i Telemark.
Gibøen er spesielt anerkjent for sitt dyktige spill på hardingfele. Han regnes som en av de store tradisjonsbærerne av norsk folkemusikk fra Telemark, og hans spillestil og slåtter har hatt en betydelig innflytelse på senere generasjoner av felespillere.
Knut J. Dahle

Fra Tinn i Telemark.
Dahle var en fremragende hardingfelespiller som spilte en viktig rolle i å bevare og videreføre Telemarks tradisjonelle slåttemusikk.
Eivind Groven

Fra Lårdal i Telemark.
Groven var en komponist og folkemusiker som kombinerte tradisjonell norsk folkemusikk med klassiske komposisjonsteknikker. Han var også en pioner innen mikrotonal musikk.
Sigbjørn Bernhoft Osa

Fra Voss i Vestland.
En av de mest innflytelsesrike folkemusikerne på 1900-tallet. Osa var en hardingfelespiller og komponist som arbeidet for å få folkemusikken anerkjent som en viktig del av norsk kulturarv.
Olav Jørgen Hegge

Fra Øystre Slidre i Valdres.
Hegge var en fremtredende hardingfelespiller fra Valdres, kjent for sin rike og komplekse spillestil.
Knut Buen

Fra Jondalen i Buskerud.
Buen er en av Norges mest kjente hardingfelespillere og komponister. Han er også en forfatter og kulturformidler som har bidratt til å fremme norsk folkemusikk både nasjonalt og internasjonalt.
Kirsten Bråten Berg

Fra Hægeland i Vest-Agder.
Bråten Berg er en fremtredende kveder og folkemusikkutøver fra Setesdal. Hun har spilt en viktig rolle i å bevare og videreføre de vokale tradisjonene i norsk folkemusikk.
Hallvard T. Bjørgum

Fra Valle i Setesdal.
En kjent hardingfelespiller fra Setesdal som har mottatt flere priser for sitt arbeid med å bevare og utvikle folkemusikktradisjonene.
Mari Boine

Fra Gámehisnjárga i Finnmark.
Boine er en samisk sanger og musiker som har integrert elementer av joik og samisk musikk med moderne sjangre som jazz og rock. Hun har fått internasjonal anerkjennelse for sitt arbeid.
Gjermund Larsen

Fra Verdal i Trøndelag.
En prisbelønt felespiller som kombinerer tradisjonell norsk folkemusikk med improvisasjon og elementer fra andre musikksjangre.

Kveding og stev

Vokale former som kveding og stev er sentrale i norsk folkemusikk. Kveding er en tradisjonell form for solosang, ofte preget av et stort spekter av ornamenter og mikrotonale skifter. Stev er korte, rimevers som ofte synges uten akkompagnement. Disse formene av vokalmusikk har vært viktige for å bevare og formidle fortellinger, legender og kulturelle verdier.

Regionale varianter

Norsk folkemusikk varierer betydelig mellom ulike regioner. Telemark er kjent for sine komplekse og teknisk krevende slåttespill, ofte fremført på hardingfele. Disse slåttene har ofte en dypt ornamentert struktur og er kjent for sine spesielle rytmiske mønstre. Setesdal har en rik tradisjon med både instrumentalmusikk og vokaltradisjoner. Stev og gangar er sentrale her, og Setesdal er kjent for sin særegne stil og teknikk i både kveding og felespill.

Norske folkedanser

Her er en kort oversikt over noen av de mest kjente norske folkedansene:

Halling:
Type:	Bygdedans.
Opprinnelse:	Hallingdal, men danses også i andre deler av landet.
Beskrivelse:	En energisk og akrobatisk dans, ofte utført av menn. Halling krever styrke og smidighet, og er kjent for den spektakulære "kastet" hvor danseren sparker en hatt av en stokk holdt høyt over hodet.

Springar:
Type:	Bygdedans.
Opprinnelse:	Vanlig i flere områder, inkludert Telemark, Valdres og Sogn.
Beskrivelse:	En pardans i tretakt med variasjoner i stil avhengig av region. Dansen har flytende bevegelser og er kjent for sitt spesifikke rytmemønster og samspillet mellom felen og dansen.

Gangar:
Type:	Bygdedans.
Opprinnelse:	Sørlandet og Setesdal.
Beskrivelse:	En langsommere pardans i totakt. Gangar er karakterisert av sine rolige og elegante bevegelser. Musikken har en tung og markant rytme.

Pols:
Type:	Bygdedans.
Opprinnelse:	Østerdalen og Trøndelag.
Beskrivelse:	En pardans i tretakt. Pols har raske og livlige bevegelser, ofte med komplekse trinnkombinasjoner. Den er populær på bygdefester og har en variert stil avhengig av region.

Rull:
Type:	Bygdedans.
Opprinnelse:	Vestlandet.
Beskrivelse:	En pardans i tretakt med en jevn, roterende bevegelse. Rull danses ofte tett sammen og krever god balanse og koordinasjon.

Masurka:
Type:	Ringdans.
Opprinnelse:	Innført fra Polen, men tilpasset norsk stil.
Beskrivelse:	En pardans i tretakt. Masurka har karakteristiske hopp og markerte trinn, og danses til musikk med en synkopert rytme.

Reinlender:
Type:	Ringdans.
Opprinnelse:	Innført fra Tyskland på 1800-tallet, men ble raskt populær i Norge.
Beskrivelse:	En pardans i totakt. Reinlender er livlig og enkel å lære, noe som har gjort den populær i folkedansmiljøer over hele landet.

Moderne folkemusikk

I dag er norsk folkemusikk fortsatt en levende tradisjon som både bevares og utvikles. Moderne folkemusikere henter inspirasjon fra tradisjonelle former, men eksperimenterer også med nye uttrykk og kombinasjoner. Band som Valkyrien Allstars og artister som Mari Boine har tatt folkemusikken til nye høyder ved å blande den med elementer fra andre musikksjangre som jazz, rock og verdensmusikk.

Kurs