Historien om Segovia

Ung Segovia

Andrés Segovia var en spansk gitarist som ble født i Andalucia i Spania. Han startet å spille gitar da han var omkring seks år gammel og det startet med at han lærte seg å spille flamenco. Men Segovia ble ganske raskt nysgjerrig på annen musikk, blant annet av den spanske komponisten Federico M. Toroba (1891-1982). Segovia hadde etter hvert også et sterkt ønske om å bruke gitaren som et instrument til å fremføre klassisk musikk.

Han holdt sin første konsert som 16-åring. Og noen år senere spilte han sine første profesjonelle konserter i Madrid, der han fremførte musikk av Francisco Tárrega (1852-1909) og Johann Sebastian Bach (1685-1750), som han selv hadde transkribert. Dessverre var det få som anerkjente arbeidet hans på dette tidspunktet i karrieren og han opplevde faktisk å bli sett ned på.

Arven etter Segovia

Segovia spilte, i motsetning til hva som var vanlig den gang, med fingerneglene i stedet for fingertuppene. Dette har senere blitt ganske vanlig. Segovias teknikk og spillestil forbløffet et stadig økende publikum. Etter hvert som dette ble stort, hadde den tids gitarer vanskelig med å nå ut i de store konsertsalene. Dette førte til at Segovia sammen med instrumentmakere utviklet mer lydsterke gitarer, blant annet ved valg av trevirke og ikke minst innføringen av nylonstrenger.

På begynnelsen av 1900-tallet hadde gitaren mistet mye av sin tidligere anerkjente status som et instrument på den klassiske konsertarenaen. Det var kun enkelte steder som bl.a. i Barcelona der det fantes et slikt miljø. Men med Segovia og en annen spansk gitarist, Miguel Llobet, på banen opplevde den klassiske gitaren en aldri så liten renessanse og ble sakte men sikkert et populært instrument igjen.

Etter hvert ble det også skrevet musikk som ble dedikert til Segovia. Blant annet skrev den brasilianske komponisten Heitor Villa-Lobos (1887-1959) 12 etyder som ble dedikert til han. I tillegg bestilte Segovia selv musikk av samtidige komponister som f.eks. den spanske komponisten Joaquin Rodrigo (1901-1999).

Segovia har en personlig spillestil som er kjent for sin ekspressivitet. Han er en ivrig bruker av elementer som rubato, fermate, rallentando og accelerando. Særlig kommer dette godt fram i hans tolkninger av spansk romantisk musikk, men også tolkninger av musikk fra barokk og wienerklassisisme har dette preget.

Det finnes forøvrig også de som kritiserer Segovia. Blant annet går dette på hans tolkninger i tillegg til unødvendig krevende fingersettinger i transkripsjonene han har laget. Men det er uansett ingen tvil om at Andrés Segovia har hatt en enorm betydning for utviklingen av gitaren som et instrument på den klassiske konsertscenen. Han har vært en viktig banebryter og dessuten en viktig inspirator for mange gitarister verden over.