Ukulelens fødsel

En fin lørdag i august i 1879 la et skip til kai ved havna i Honolulu, hovedstaden på Hawaii. Ombord var flykninger fra den portugisiske øya Madeira. De flyktet fra sult og fattigdom og var blitt lovet arbeid ved sukkerplantasjene på Hawaii. Straks passasjerene steg til lands fant én av dem, Joao Fernandes, fram instrumentet sitt, en braguinha. Han brast ut i sang og dans av glede over å ha kommet velberget fram. Instrumentet Fernandes hadde med så ut som en liten gitar, med kun fire strenger.

Innbyggerne i Hawaii likte instrumentet og avisen Hawaiian Gazette skrev følgende: "Øyfolket fra Madeira som har kommet hit har gledet folket med gatekonserter hver kveld. Musikerne er dyktige utøvere på de rare instrumentene sine, som er en blanding av gitar og banjo, men som lager fin musikk i hendene på portugiserne".

Blant flyktningene fra Madeira var også noen instrumentmakere. De tre herrene Nunes, Dias og Santo så et marked for det lille strengeinstrumentet og startet produksjonen. Instrumentet ble laget med materiale fra det store Koa-treet som vokser på Hawaii. De gjorde også andre tilpasninger, som f.eks gi den en G-C-E-A stemming, og plutselig var et nytt instrument født. Av uviss grunn fikk den navnet "ukulele", som betyr "hoppende loppe".

Innbyggerne på Hawaii elsket ukulelen og salget gikk veldig bra. En av dem som likte å sitte å klimpre på ukulelen var Kong Kalakaua, konge på Hawaii i perioden 1874 til 1891. Han var en gladlaks av en konge og arrangerte stadig konserter og fester der musikk, huladans, mat og drikke stod sentralt. Siden ukulele ble hyppig brukt av "husbandet" spredte interessen for instrumentet seg over hele Hawaii.

Selveste Kong David Kalakaua. Bildet er fra ca 1882.
Foto: James J. Williams

Med årene utviklet innbyggerne på Hawaii sin egen særegne måte å spille på ukulele og instrumentet er nå sterkt knyttet til øygruppen. I starten av 1900-tallet ble instrumentet introdusert i USA og videre derfra ut til hele verden. Det har i dag en stadig økende populæritet, mye på grunn av den lille størrelsen og den fine klangen.