Robert Uno Normann

Robert Uno Normann


En av Norges største gitarister gjennom tidene var en tilbaketrukken mann fra Sarpsborg med en fryktet springskalle. Han skydde pressen og det er kanskje derfor han fortsatt er ganske så ukjent for mange. Da superstjerna Django Reinhardt spilte konsert i Oslo i 1939 kommenterte han den norske mestergitaristen slik: Hva har jeg å gjøre her? Dere har jo Robert Normann.

Publisert: 05.06.12. Skrevet av Anders Nærø. Kategori: Norske gitarister.

 

Kort biografi

Robert Uno Normann startet som dansebandmusiker og gatemusikant på østlandet på slutten av 1920-tallet. Etter hvert ble det flere jobber i Oslo, både som sideman og i egne band, som for eksempel Robert Normanns strengekvartett.

På 1940-tallet var han blitt en ledende skikkelse i Oslos swingmiljø. Han hadde etter hvert spilt med det som kunne krype og gå av norske jazzmusikere. Han fikk til og med tilbud om å spille med jazzstorheter i Amerika. Både the King of Swing, klarinettisten Benny Goodman, og stjernegitaristen Barney Kessel meldte sin interesse. Men vår norske gitarhelt trivdes bedre hjemme, og han foretrakk å ta det piano og fiske ål fra husbåten sin i Frognerkilen.

Fra 1950-tallet ble det mye radio- og teaterspilling på Normann. Han ble et hyppig innslag i Søndagsposten i radioen da radiohuset på Marienlyst stod ferdig i 1950. Det finnes også noen fantastiske fjernsynsopptak av gitaristen som blant annet ble spilt inn som pauseinnslag på 1970-tallet. I 1988 ble Robert Normanns musikk gjenutgitt på fire cd'er og dette ble en suksess. Inspirert av dette gikk han igjen i studio og gjorde nye innspillinger. De siste årene av sitt liv tilbrakte han hjemme i Sarpsborg. Han døde i 1998, 81 år gammel.

Spillestil og inspirasjon

Robert Normann utviklet sin helt egen stil på gitaren. Han hadde blant annet spilt mye med trekkspill og lot seg inspirere av dette instrumentet. Han var en mester til å spille akkorder samtidig som han holdt en melodilinje gående. Hardingfelemesteren Sigbjørn Bernhoft Osa var en god venn av Normann, som også inkorporerte den norske folkemusikken i spillet sitt.

Når man hører Robert Normanns musikk er det kanskje lett å tenke at Django Reinhardt var en stor inspirasjonskilde. Etter eget sigende skal han imidlertid ikke ha hørt noe særlig på Django men vært mer inspirert av folk som pianisten Teddy Wilson og saksofonisten Leon Brown Berry.

En gitarens Petter Smart

Robert Normann var ikke bare en genial musiker, han var også en svært praktisk mann. På 1940-tallet, da den elektriske gitarforsterkeren gjorde sitt inntog, fant han ut at dette var noe han ville prøve. Han bygde derfor sin egen elektriske gitarmikrofon av stjålne telefonmagneter, kobbertråd, bek og tre. Denne brukte han på en innspilling med Syv muntre gjort i 1942.

Han har også konstruert en egen innretning på gitaren som gjør at han kan spille bass på gitaren sin. Instrumentet kan man høre på Sju stubbær for én gitar og trommer.

Anbefalte innspillinger

I 1988 ble altså Robert Normanns jazzinnspillinger for første gang samlet og gjenutgitt på LP/CD av Hot Club Records. Her er det masse fint gitarspill å dykke ned i. På YouTube ligger det også noen fine smakebiter, blant annet fra noen av innspillingene han gjorde for NRK fjernsynet. Sjekk også ut nettsiden robertnormann.no om du har lyst til å bli bedre kjent med en av Norges største gitarister gjennom tidene.


Kilder:
Jon Larsen: Robert Uno Normann

VIDEO: Vår egen Django, program fra NRK.

VIDEO fra YouTube:




 

 

Flere artikler:




Nyeste artikler:





Videoleksjoner