Artikler


Fra første gitar til første gig - del 3

Fra første gitar til første gig - del 3

Publisert: 06.02.12 | Kategori: Gitarist

Del 3 av denne artikkelserien handler om veivalg. Thomas tar også for seg dannelsen av det første bandet, og ikke minst, de første selvskrevne sangene.


Hei igjen!

Som jeg fortalte litt om i første del av spalten min, så begynte jeg tidlig å spille gitar. Vent, la meg omformulere meg litt. Jeg begynte å tulle rundt med en gitar. Jeg hadde ingen anelse hva jeg gjorde de første 5 årene. Det vil si, jeg satt med masse kreativitet, og idéer til sanger kom rimelig greit, men det tok en stund før jeg satte én og én tone sammen.

Fender og Tandberg

Som sagt, det første gitarkurset varte ikke lenge og jeg lærte ikke skrekkelig mye. Jeg hadde derimot to foreldre som lot meg lage masse bråk i kjelleren med en blå Fender-kopi av merket Boogie og en Tandberg radioforsterker som min far hjalp til å koble opp for meg. Jeg var liten og gitaren var stor. Halsen var som et balltre og fingrene mine var rimelig hjelpesløse til den dagen jeg oppdaget den tykke E-strengen og ting falt litt på plass. Det var ikke det at jeg ikke likte å stå foran anlegget med The Wall av Pink Floyd og posere med gitaren, men etterhvert ble det å lage musikk mer tilfredstillende.

Bandøving i kjelleren

Kanskje jeg skal takke min onkel John som var den eneste musikeren i familien for mitt gehør, for det kom definitivt ikke fra min far eller min mor. Pappa hadde nogenlunde musikksmak, men det stoppet der. Han var bilmekaniker, og han har fremdeles svart belte i fiksing-av-bil. Men han sa aldri at '-det er for høyt!' Eller '-hva med å spille fotball som fetter´n din?!' Nei, de lot meg få lov til å sitte å fundere på hvordan jeg skulle få denne svære, tunge og blå gitaren til å fungere for meg. Og som jeg nevnte tidligere, jeg fant den tjukke E-strengen. Jeg skrev 'I Want' på den strengen. Jeg skrev også 'Fireman' på denne og jeg lærte ikke en eneste låt av et annet band før jeg var 13. Og jeg hadde allerede en trommis, Tony, som jeg traff ved plateavdelingen på Samvirkerlaget som ni-åring. Vi dannet bandet Heavy Ninjas noen dager etter. Vi lagde en svær backdrop av isopor-plater i rødt med svart og hvit skrift. Uken etter dannet vi bandet The Flags. Vi lagde bråk fire ganger i uken. Fremdeles i vår kjeller og fremdeles uten å få høre at det var for høyt. Jeg var 11 år da jeg skjønte at jeg kunne bruke alle strengene. Dette hadde nemlig Tony, trommeslageren jeg spilte med, lært på skolen. Aha! Det er slik man setter to og to strenger sammen! Og med denne oppdagelsen kom det ti-talls av låter i A, F, G og C. Eller ihvertfall noe i nærheten av disse akkordene.

Man skulle jo tro at jeg skulle ha lyst å lære å spille riktige akkorder, barregrep og riff som alle andre, men nei. Jeg fikk mer enn nok ut av disse der og da. Vi øvde enda mer. Jeg fikk en ny gitar da jeg var 12. En rød Cimar. Også denne en Fender-kopi. Vi lagde enda mer støy når vi fikk inn en kamerat på bass. Dette varte i cirka 2 uker. Han var rett og slett ikke god nok. Kunne ikke engang spille på den ene strengen... Den strengen jeg hadde laget 'Fireman' og alle de andre hitene til Big Buxx, bandet vårt den dagen.

Veivalg

Det jeg kanskje vil frem til her er at jeg var ikke noe eksepsjonelt musikalsk begavet barn. Jeg hadde bare foreldre som skjønte at jeg koste meg mer med musikken enn fotball, bil og kanskje viktigst av alt, bråk og fanteri utenfor husets fire vegger. De lot meg komme frem til min egen konklusjon. Konklusjonen om at dette hadde jeg lyst å drive med. Og 30 år senere, fra lydstøy i kjelleren til mange timer med øving på sengekanten, øvingslokaler, på scenen og i studio, så må jeg si meg fornøyd med valget jeg har tatt. Og det vil jeg gjerne takke mine foreldre for. For det er ikke noe tvil at vi spilte for høyt...

Tips

Men jeg skal ikke avslutte før jeg har gitt ut et par tips!

I Guitar World for mange år siden leste jeg spalten til Dimebag Darrell og han skrev så enkelt (og fritt fortalt):- Prøv å lære noe nytt på gitaren hver dag. Det trenger ikke å være hele soloen til 'Comfertably Numb'. Det kan være det første licket i soloen. Det kan være riffet til en Black Sabbath-låt eller låta Save Tonight. Hvis du klarer å tenke slik så vil du plutselig få litt disiplin på ting og ikke minst mange tricks i bagen.

Apropos Save Tonight. Dette er en perfekt låt for nye trubadurer! A-moll, F-dur, C-dur, G-dur!:) www.youtube.com/watch?v=dTa2Bzlbjv0

Ps! Jeg har ofte lurt på om den den blå Boogie-gitaren jeg spilte på hadde noe med Mesa Boogie, siden Boogie logoen var svært lik den på forsterkeren. Skulle noen av dere som leser dette vite noe om disse gitarene, så send meg gjerne litt info via onlinegitar.no.


Thomas







 

Flere artikler:





Nyeste artikler:

Se alle artikler

 
 
Få nyheter på epost




2008-2024 onlinegitar.no