Funky jazzmann - John Scofield

Funky jazzmann - John Scofield


Gitaristen John Scofield har samarbeidet med de fleste av stjernene på jazzhimmelen. Folk som Miles Davis, Herbie Hancock, Pat Metheny og Chet Baker er kanskje de mest kjente. Som hans læremester Miles Davis har han en egen evne til å sette sammen band som gir et nyskapende lydbilde, og som pusher gitarspillet hans ut i nytt og friskt farvann. Denne evnen til å fornye seg selv er kanskje grunnen til at han er blitt så populær, og at vi er så mange som digger "Sco".

Publisert: 10.10.14. Skrevet av Anders Nærø. Kategori: Internasjonale gitarister.

 

Inspirasjon

Jazzgitarister har vel ikke for vane å liste opp popband som inspirasjonskilder, men John Scofield nevner The Beatles blant dem som har vært viktig for hans musikalske utvikling. Han har også gjort flere coverversjoner av bandet, blant andre Julia og I will som han gjør på sin siste utgivelse A moment's peace(2011).

Sjangerblanding har John Scofield aldri vært redd for, og ofte er det elementer av funk, RnB, soul og blues i musikken hans. Musikk fra funkens vugge, New Orleans, har han lenge latt seg inspirere av. Dette er særlig tydelig på plata Piety Street(2009) hvor han har med seg musikere fra funkbyen. Her spiller han tradisjonelle gospellåter fra New Orleans på sin måte. Også plata Hand Jive(1994) er sterkt influert av gospel og blues.

Ett annet eksempel på vilje til sjangerblanding er samarbeidet med den nyskapende avantgardetrioen Medeski, Martin and Wood på plata A Go-Go(1998). Her mikses jazz og funk og en kladd pop i en frekk blanding som gjør at musikken appellerer til langt flere enn jazzpuritanerne.

Spesiell plekterteknikk og spillestil

Noe av forklaringa på John Scofields egenart ligger i plekterteknikken. Den vanligste måten å bruke plekteret på i jazzfrasering er å spille strengt ned og opp med plekteret, avhengig av om en spiller på slaget eller av slaget. Dette gjøres for eksempel av gitarister som George Benson, Joe Pass og Tal Farlow. John Scofield sier selv at han prøvde dette, men at han visstnok ikke fikk det til å fungere. Hans løsning ble å bruke plekteret mindre og la venstrehånda gjøre det meste av arbeidet, dette kalles for legatospill.

Tonevalget til Scofield har også blitt hans varemerke. Han bruker ikke så lett tradisjonelle bebop-jazzfraser, men har i stor grad utviklet sitt eget 'språk'. Denne måten å spille på har mange elementer fra blues og rock, som han har gjort til sine egne fraser. En annen karakteristisk side ved hans gitarspill er bruken av store intervaller, dvs. toner som ligger langt fra hverandre i skalaen. Dette kombinert med en helt spesiell rytmefølelse og utstrakt bruk av vreng- og effektpedaler har gitt ham hans sound.

Gitarer og utstyr

John Scofield spiller først og fremst på en halvakustisk gitar av merket Ibanez (AS100.) Forsterkere han bruker er oftest en VOX AC30 eller en Mesa Boogie. Av effektpedaler bruker han blant annet en Pro Co rat og en Ibanez analog chorus.

Plateanbefalinger

Her er noen plateanbefalinger om du vil sjekke ut John Scofield:

# A Go-Go (1998)
# Quiet (1996), her spiller han akustisk gitar.
# Time on My Hands (1990)
# Hand Jive (1994)




 

 

Flere artikler:




Nyeste artikler:





Videoleksjoner