Hvordan effektpedaler virker

Hvordan effektpedaler virker


I denne artikkelen skal vi finne ut av hva som skjer på innsiden av en effektpedal. Distortion, chorus, delay og de andre effektene er blitt sentrale i de fleste gitaristers hverdag. Men hvordan skapes distortion-lyden? Hva skal til for å lage delay? Og hvordan kobler man dem sammen? Les videre og bli opplyst om effektpedaler.

Publisert: 15.04.16. Skrevet av Peder Åmland. Kategori: Gitarutstyr.

 

Ja, hva skjer egentlig i en effektpedal? Det er et stort og komplisert spørsmål og vi skal bare skrape litt på overflaten i denne artikkelen. Men vi skal skrape såpass at vi skjønner det viktigste av alt det spennende som skjer.

Hvis vi forenkler det hele kan vi si at elektriske signaler føres med kabelen fra gitaren til forsterkeren og ut gjennom en høyttaler som lydbølger. Effektpedaler - eller effektbokser som noen liker å si - kobles mellom gitaren og forsterkeren og endrer på signalet fra gitaren. Og når signalet endres blir også gitarlyden ut av forsterkeren endret.

Effekter til gitaren finnes i flere varianter, ikke bare som pedaler. Mange forsterkere har innebygde effekter man kan bruke. Det finnes effektbrett og det er også mulig å ha effekter i et rack. I denne artikkelen skal vi derimot kun ta for oss effektpedaler.

Før vi ser på hvordan effektpedaler fungerer skal vi ta et kjapt dykk ned i effektpedal-historien: Den geniale elektroniske komponenten transistoren kom på 1960-tallet. Før den tid var det meget primitivt hva slags effekter som fantes. Litt romklang og tremolo var stort sett det man kunne håpe på. Men med transistoren ble det plutselig mulig for utviklere å lage billige, bærbare effektpedaler. En ny verden åpnet seg og gitarister som Jimi Hendrix og David Gilmour(Pink Floyd) var blant de som grep mulighetene som kom med disse boksene. På 1970- og 80-tallet eksploderte salget av effektpedaler og fortsatt i dag blomstrer dette markedet med stadig nye finesser og duppedingser.

Digitale og analoge effektpedaler

Det finnes grunnleggende to måter å endre på signalet i en effektpedal: Analogt eller digitalt. Siden vi for tiden befinner oss i den digitale tidsalderen kan vi starte med det.

Digital

Som nevnt føres det elektriske signaler fra gitaren og gjennom kabelen. Det som setter i gang hele prosessen er når gitaristen treffer strengene med plekteret og får dem til å vibrere. Mikrofonen på gitaren gjør vibrasjonene om til elektriske signaler som deretter sendes videre med gitarkabelen. For å kunne behandle disse signalene digitalt må man konvertere signalenes spenningsnivå til binære tall. Alle datamaskiner og digitale apparater bruker det binære tallsystemet for å prosessere oppgaver og dette tallsystemet består kun av nullere og enere.

Måten konverteringen skjer på er ved at det blir tatt prøver av signalene. Det er mest vanlig å bruke det engelske ordet "sample" når man snakker om dette. Hele 44100 ganger i løpet av et sekund blir det tatt samples. Disse samplingene blir så omgjort til enere og nullere. Hvis det da er en såkalt 16-bit effektpedal kan hver enkelt sample omgjort til et binært tall utgjøre 65535 forskjellige verdier. Konverteringen fra elektrisk signal til digital kalles ADC, Analog-to-Digital Converter.

Når signalet er samplet blir det lest inn i et midlertidig buffer som lagrer informasjonen sånn at den kan bli manipulert. Det er nå egenskapene til effektpedalen kommer inn og skal gjøre om på signalet. Hvis det for eksempel er en delay-effekt som skal legges til blir det lagt til matematiske algoritmer som kopierer og forsinker signalet. Det hele bygger på svært avansert matematikk og det er en egen prosessor, kalt DSP(Digital Signal Processing), som utfører dette.

Når informasjonen, eller signalet, er blitt manipulert av DSP sendes det videre for å bli konvertert tilbake til et elektrisk signal. Denne prosessen kalles DAC, som betyr Digital-to-Analog Converter. Det som da skjer er at de binære numrene blir lest inn én og én og konvert til tilsvarende elektriske spenningsnivå. Når det er gjort fortsetter ferden for signalet til neste effektpedal, eller videre til forsterkeren.

Her er en illustrasjon som oppsummerer hva som skjer i en digital effektpedal:



Forklaring til illustrasjonen: De elektriske signalene fra gitaren kommer fram til effektpedalen og dens ADC (1). Det blir tatt samples av signalene, vanligvis 44100 ganger i sekundet (2). Samplingene blir så konvertert til binære tall; nullere og enere (3). Når man skrur på knottene på effektpedalen manipuleres de binære tallene, altså nullerne og enerne (4). Den manipulerte informasjonen gjøres om til elektriske signaler igjen ved hjelp av DAC (5).

Analog

Før datamaskiner ble allemannseie på 1980-tallet var det altfor dyrt å utvikle digitale effektpedaler, så da var det analoge effekter som gjaldt. Mange gitarister foretrekker fremdeles lyden av de tidlige pedalene. De analoge effektpedalene bruker elektriske kretser for å modifisere det elektriske signalet fra gitaren. Her er noen eksempler på kretser:

  • Forsterker: Ved hjelp av transistorer kan man forsterke signalet og man får effekter som overdrive, distortion, fuzz og booster.
  • Filter: Ved hjelp av små komponenter som resistorer, konsensatorer og av og til spoler kan man endre på signalets frekvens. Mer bass og mindre diskant, for eksempel.
  • Bucket brigade delay: Dette er en krets som gjør at gitarsignalet blir samplet flere tusen ganger i sekundet. Men i stedet for å bli omgjort til binære tall blir signalet videreført gjennom en rekke av konsensatorer som forsinker signalet. Man oppnår da en delay-effekt.
  • Oscillator: Genererer vekslende bølgeformer som kan brukes til å modulere andre deler av kretsen, som f.eks hvor lang en forsinkelse skal være, eller cutoff-frekvensen på et filter.

Hovedgrupper av effektpedaler

Ok, vi vet altså nå at det finnes digitale og analoge effektpedaler. Nå skal vi prøve å få oversikt over bruksområdene til pedalene. Mange bygger på de samme prinsippene i oppbygningen og det er derfor mulig å dele opp effektpedaler i grupper etter hvordan de fungerer:

  1. Pedaler som forsterker, komprimerer eller forvrenger et signal.
  2. Pedaler som modulerer et signal.
  3. Pedaler som lager ekko eller forsinker et signal.
  4. Alt det andre: Filter og modelering.

1. Pedaler som forsterker, komprimerer eller forvrenger et signal.

Hvis man bare kunne velge én pedal er det nok mange som ikke kunne klare seg uten en pedal som forsterker gitarsignalet. For eksempel en overdrive-pedal. Litt forenklet fungerer overdrive på samme måte som om man skrur en rørforsterker så høyt at lyden blir forvrengt. Noen gitarister, spesielt innen sjangere som blues og rockabilly, bruker fortsatt rørforsterkere for å oppnå en forvrengt gitarlyd. Likevel er det nå vanligst å bruke effektpedaler til denne jobben. I tillegg til overdrive er også fuzz og distortion sånne pedaler.

Overdrive-pedalen bruker det som kalles "soft-clipping" av signalet for å få til vrenglyden. Distortion og fuzz bruker "hard-clipping". Det som skjer er at gitarsignalet blir klippet når det kommer over, eller under, et visst spenningsnivå. Ved soft-clipping klippes det litt buet, noe som gjør at overdrive-effekten beholder mye av originallyden. Ved hard-clipping klippes det rett over og lyden endres mye. Det blir også lagt til mange overtoner når det skjer en hard-clipping. Skrur man distortion på fullt oppnår man den klassiske heavy-metal vrenglyden.

Her er en illustrasjon som viser hva som skjer med gitarsignalet når man kobler til en overdrive, distortion og fuzz-pedal:



Kompressor-pedaler justerer volumet på signalet. Spiller man svakt forsterker kompressoren signalet, mens spiller man sterkt vil lyden ut bli svakere. Dette fører til at man oppnår et mer jevnt lydnivå, den komprimeres. Man vil oppleve at det blir mer trøkk og "snert" i lyden og også at tonen varer lengre(sustain).

2. Pedaler som modulerer et signal.

Modulasjonseffekter virker ved å justere et signals tonehøyde og/eller frekvens for å lage alt fra "space"-lyder til klassisk vibrato. Her er noen av de vanligste effektene innenfor denne gruppen:

  • Phaser: Deler et signal og spiller de to på forskjellige bølgelengder for å produsere en "spaceaktig" lyd.
  • Flanger: Mye som phaser, men med mer av en "sweepende" effekt.
  • Vibrato: Små, raske endringer i tonehøyde gir en vibrerende lyd.
  • Chorus: Splitter et signal og det ene signalet endres litt i tonehøyde og frekvens før det mikses sammen med det andre signalet igjen. Gir en fyldig gitarlyd.

3. Pedaler som lager ekko eller forsinker et signal.

Dette er effekter som repeterer gitarsignalet på forskjellige måter. De mest vanlige er:

  • Delay: Lager et ekko av signalet. Ved å justere innstillingene på pedalen kan man bestemme hvor lenge ekkoet skal vare(feedback), volumet på ekkoet(level) og ikke minst hvor lang tid det skal fra man spiller en tone til ekkoet høres(delay-time).
  • Reverb: Vanligvis bare flere litt forskjellig type ekko som blandes sammen. Noe lignende det som egentlig skjer med naturlig romklang i et rom: Lyden reflekteres av mange forskjellige overflater og når øret til forskjellige tider.
  • Looping: Dette er flere delay-effekter i én pedal. Man kan legge på flere lag med fraseringer i en sang og det hele repeteres(loopes) så lenge man ønsker. Stikkord: Jarle Bernhoft.

4. Alt det andre: Filter og modelering.

  • Wahwah: Denne pedalen filtrerer ut enkelte frekvenser fra gitarsignalet og komprimerer andre. Dette kan justeres opp og ned med foten akkurat som på en volumpedal. Jimi Hendrix er spesielt kjent for sin bruk av wahwah pedalen.
  • Eq: Pedalen gjør det mulig å øke eller redusere frekvenser. F.eks mer bass eller mindre diskant.
  • Modeling: Pedalen bruker en variasjon av equalizer-pedaler for å simulere lyden av f.eks kjente gitarforsterkere. Noen pedaler gjør det mulig for el.gitarister å omtrentlig spille med en akustisk lyd.

Rekkefølge på effektpedalene

Tilslutt i denne artikkelen skal vi se på oppsett av effektpedaler. Dersom man har nok med sin ene fuzz-pedal kan man hoppe over dette avsnittet. Da er jo saken grei: Man kobler kabelen fra gitaren inn i pedalen for så å koble enda en kabel fra pedalen til forsterkeren. Dersom man derimot har en skog med pedaler å velge mellom spiller det faktisk rolle hvilken rekkefølge man kobler de sammen.

For å bevare klarheten i gitartonen er det mest vanlig å plassere compressor-, wahwah- og overdrive-pedaler i starten av kjeden. Modulerende effekter som chorus, flanger og phaser settes vanligvis i midten, mens tidsbaserte effekter som delay og reverb plasseres mot slutten. Når man bruker mange effektpedaler kan det ofte bli støy. Noen utøvere bruker derfor en støyreduserende pedal, noise gate, ved enden av kjeden for å redusere denne uønskede støyen.



Effektpedaler er spennende å bruke. Effektene skaper variasjon i utrykket til gitarister. Vanskelig å forestille seg Eddie van Halen uten distortion- og chorus-pedaler. Likeså Jimi Hendrix uten wahwah og fuzz. Eller hva med The Edge framføre "Where the streets have no name" uten delay-effekten? Blir ikke helt det samme.

Man kan trygt si at effektpedaler har kommet for å bli og det er lurt å studere mulighetene som finnes. Et tips er å eksperimentere og leke seg med effektene og utifra det finne sitt eget musikalske utrykk og "sound".



 

 

Flere artikler:




Nyeste artikler:





Videoleksjoner